Pauseinnlegg

Postet av Ann Christin Myrseth den 1. Apr 2020

Norge er satt på pause. Verden er satt på pause. Jeg så på noen notater hva jeg holdt på med for  fire uker siden. Jeg skyndte meg hjem fra jobb for å rekke innom butikken, slenge sammen middag før det var trening med eldste, så rakk vi kanskje litt kvalitetstid og husarbeid før det var leggetid for minsten, litt sofatid før senga. Det virker som en evighet siden. Et annet liv. Bare tanken på nærhet med andre mennesker er fjern. Nå rekker jeg omtrent ingenting. Eller tid er ikke problemet, men problemet er at det er for mye tid. Når det er så mye tid, er det vanskelig å bruke den til noe. Så tiden går egentlig bare uten at jeg gjør så mye. I går brukte jeg hele formiddagen på å komme meg en tur til byen for å plukke opp en bok jeg hadde bestilt. Joda, jeg jobbet fra mobilen hele dagen også. Byen var helt stille. Det gjorde meg glad og trist på samme tid. Glad fordi flere enn meg følger rådene om å holde seg inne. Trist fordi jeg skulle ønske verden var som før. Jeg fikk hentet boka jeg hadde bestilt, og i ren panikk over å gå tom for lesestoff. Påskeferien er snart her. Bibliotekene jeg pleier å bruke og hamstre bøker fra før en sånn ferie, er stengt. Så da hamstret jeg, nei, jeg valgte å støtte lokal bedrift, så jeg kjøpte en del bøker. Nå skal jeg bare få brukt all den tiden jeg har til overs til å lese noen bøker. 


Tyll av Daniel Kehlman var den boka jeg hadde bestilt. Den er på Booker Prize 2020 Longlist. Jeg liker lister, og har tenkt å prøve og lese bøkene på den lista. Den eneste boka jeg klarte å få tak i i Norge så langt, var denne. Resten må jeg bestille, men det blir etter at jeg har lest den bunken jeg kjøpte i dag. 

De to første bøkene til Camilla Grebe; Når isen brister og Husdyret var på salg. Jeg likte Dvalen og Skyggejegeren, og påske er krimferien. Lett valg når de kostet 99,- for hardback. Når isen brister er allerede lest, og den skuffet ikke. Jeg liker måten hun skriver krim på. Hun lager plot som ikke er de vanlige, og hun skifter synsvinkel. Gode knep! Og jeg lar meg overraske av endingene hennes. 

Jeg er litt usikker på hva jeg tenkte da jeg på impuls rasket med meg Wolf Hall, Bring Up the Bodies og The Mirroro and The Light. Jeg har hørt mye positivt om den trilogien, men har ikke lest fordi jeg er usikker på hva jeg føler om historiske dram. Nå sto serien utstilt, og det er tykke bøker, så jeg tror jeg rett og slett tenkte; tykke bøker som tar litt tid å lese. Og tid har jeg jo nok av akkurat nå. Jeg har planer om å lese de bøkene, altså. 

Jeg tror jeg har nok lesestoff for påskeferien. Nevnte jeg at jeg har noen uleste bøker i bokhyllene mine fra før? Ikke? Jeg har det. 



0 Kommentar

Powered by: Bloc