Mørk, creepy, og nyskapende krim

Postet av Geir Tangen den 11. Okt 2019


Som norsk krimforfatter må jeg være såpass ærlig som å si at det går flere år mellom hver gang noen tilfører sjangeren vår noe nytt og annerledes. At noen tør å utfordre konvensjonene, og gi historiene et uttrykk, en twist, eller en stemme som skiller seg ut. Heine Bakkeid er en slik stemme. 

Hans debutkrim "Jeg skal savne deg i morgen" er nok både plottmessig og karaktermessig en vandring på brede motorveier vi har kjørt før, men det litterære uttrykket er annerledes. Det samme er elementene av det paranormale, den beksvarte humoren, og skildringene av et menneske i en psykose sett innenfra. Skillelinjene mellom de reelle hendelsene som faktisk skjer, hovedpersonens hallusinasjoner, feberfantasier og ruspåvirkede inntrykk er flortynne gardiner i grenselandet mellom fantasi og virkelighet. Som leser utfordres vi til å tro eller tvile på det fortellerstemmen serverer oss. 


Som krimroman er denne absolutt i den mørkere delen av landskapet, og jeg ser enkelte omtaler boken som en slags "gothic noir", en merkelapp jeg også kan være tilbøyelig til å bifalle. Her skildres vanviddet, depresjonene, hallusinasjonene, abstinensene, sorgen, det suicidale og det eksistensielle med en så mørk penn, og så tett opp mot beskrivelsene av et høstmørkt og viltert nordnorsk landskap at helheten blir en symbiose av karakter og natur. 

En utsøkt litterær penn stryker det hele sammen til en vakker, vond, gripende og spennende historie der jeg som leser utfordres på det fortellertekniske. For det er klart, at ved å gi det psykiske spillet, de historiske linjene og den mektige naturen såpass mye plass, så går det på bekostning av drivet i fortellingen. Boken kan oppleves som seigtflytende enkelte steder. Samtidig så er det stemningsskapende og creepy helt inn til margen. Flere steder krysser kriminalromanen inn i skrekksjangeren, og den underliggende uhyggen i å se et menneske brytes ned slik Thorkild Aske blir her, er kanskje bokens sterkeste antagonist.

Jeg lar meg imponere av forfatterens litterære stemme, og av evnen til å kombinere sine skildringer av sterke psykiske problemer med beksvart humor og dirrende suspense. Knakende godt gjort, og en forfatter flere norske lesere bør få øynene opp for.


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc