Ferielesing oppsummert

Postet av Ann Christin Myrseth den 3. Aug 2020

I juli leste jeg 45 bøker. Av de 45 bøkene var 32 av bøkene skrevet av kvinnelige forfattere, 16 av bøkene hadde karakterer som var skeive og 12 av forfatterne var norske. Det var tre trilogier, en bok som er bok nummer fire i en serie, to av bøkene er fortsettelse på en serie og to av bøkene er på en måte i serie, eller hører sammen på en måte. Ting kan tyde på at jeg liker fortsettelser og serier bedre enn jeg tror. Jeg liker å innbille meg at jeg liker enkeltstående bøker best. Enkel statistikk fra i sommer beviser at serier og oppfølgere blir lest. Så hva har jeg lest?

Den lengste og den beste boka jeg leste i juli er den boka jeg leste sist i juli, Max, Mischa & tetoffensiven av Johan Harstad. Boka handler om Max, som vokser opp i Stavanger. Faren til Max som er tidligere AKPLM-er og flyger, får jobb i USA og hele familien flytter til Long Island, noe Max ikke er spesielt glad for. På skolen treffer han det som skal vise seg å bli en varig venn, Mordecai, og senere møter han Mischa, kunstneren som han senere flytter inn sammen med. Boka fletter også inn historien til onkelen Ove, nå Owen som flyttet til USA for en del år siden og ikke har hatt kontakt med familien sin i Norge etterpå. Det høres kanskje ikke spesielt bra ut, men Harstad skriver så knakende godt. Og han fletter inn filmreferanser, musikkpreferanser, kunst og historie. Filmen Apocalypse Now er en film som Max har en forkjærlighet til og den setter stemningen ved flere enn en anledning i boka. Og selv om boka er på over 1000 sider og de språklige virkemidlene Harstad benytter seg av som f.eks. ekstremt lange setninger gjør at boka heller ikke er lettlest, så er det en bok som absolutt er verdt tiden det tar å lese den. Jeg koste meg skikkelig med denne boka. Og den er en frittstående bok og ingen oppfølger i siktet. 


En av trilogiene jeg leste i juli er den om Vernon Subutex skrevet av Virginie Despentes. Bøkene handler om Vernon Subutex som er den tidligere eieren av platesjappa Revolver i Paris. Etter at platebusinessen gikk over til å bli streamingsbusiness, lever han på at kompisen og indiartisten, Alexandre Bleach betaler husleie. De møtes med ujevne mellomrom for å sniffe kokain og heroin, drikke øl og røyke hasj. Så dør Bleach av en overdose og regningene hoper seg opp. Vernon ender opp på gata, og starter en sofasurfing blant gamle bekjente og tidligere faste kunder av Revolver. Karakterene som Vernon er i kontakt med og som etterhvert leter etter Vernon, er virkelig originaler. Måten både karakterene og historien om Vernon er fortalt, er snedig og gjør sitt for at fortellingen blir mer interessant å lese. Jeg digger alle musikkreferansene, måten historien er fortalt på og miljøet den foregår i. Dette var en trilogi som absolutt ikke burde vært kortere. 


Den boka som framkalte flest følelser hos meg i juli eller egentlig i år, var Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates. Boka handler om Violet som vokser opp som en av syv søsken. De eldste brødrene hennes viser ved flere anledninger voldelige tendenser, og måten disse situasjonene blir taklet og snakket om av bl.a. moren, gjør meg skikkelig rasende. Faren forteller Violet og søsknene flere ganger at familien er viktigst. Det er det som gjør at valget Violet tar gjør at hun blir utestengt fra familien. Spørsmålet er hvor går grensen til lojalitet og hvor mye kan tilgis fordi noen er familie? Oates tar opp feminisme, vold, voldtekt, rasisme, lojalitet og familiebånd i denne boka, og hun gjør det på en slik måte at jeg blir provosert, rasende og lei meg. Denne boka bør absolutt leses, og jeg håper du blir like provosert, rasende og lei deg som det jeg ble. 






0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc