Etter 6 mnd i selskap med Houllebecq, ispedd litt annen feelbad av Hjorth (Henrik Falk), Aubert (Voksne mennesker) og Loe (Helvete) og Oksanen (Stalins kyr) - føler jeg behov for litt mer oppbyggelig og trivelig litteratur. Begynte på Ragdes Datteren i går, og den tror jeg kommer til å innfri.