Veien til Fort Apelse

Postet av Per Lund den 24. Mar 2020

I slutten av forrige årtusen, lanserte NRK en ny fjernsynskanal som het NRK2.

I følge reklamen skulle den være som å spise jordbær med pepper på. Jeg erindrer vagt også et annet reklameklipp hvor en fra naturprogramavdelingen sto i kantinekøen med et egg i hånden og sa: «Innkapslet vilje til liv.»

Fredrik Skavlan hadde daglig et halvtimes aktualitetsprogram (ikke Lørdager og Søndager) hvor han hadde gjester fra nyhetsbildet og hvor stort sett spørsmålet var: «Hvordan har din dag vært?» eller «Hvordan har din uke vært?» hvis det det var i slutten av uken.

«Hvorfor sitter du og kverner på dette?» undrer sikkert du – hvis du fortsatt leser da.

Ta det med ro. Jeg er snart ved poenget.

De viste en norsk kortfilm som het «Hytta». Den handlet om to gutter som bygde en hytte sammen. Begge var glad i å leke cowboyer – gutter var gjerne det før. Så da spørsmålet ble reist om hva de skulle kalle hytta, så sa den ene kjapt: «Vi kaller hytta for Fort Apelse!»

«Fort Apelse?» sa den andre litt tvilende.

«Ja, jeg leste nettopp en bok som het Veien til Fort Apelse. Men», la han til «den var egentlig ganske kjedelig. Den handlet mest om Jesus.»

Og så fikk vi se boken. Og da kunne vi se at det ikke sto det, men Veien til Fortapelse.

Dette kom til meg som en fønvind i Februar da jeg satte meg ned for å lese «Den uønskede middagen» av Ismail Kadare. Jeg skal være helt ærlig med dere: Jeg hadde sett for meg noe i skjæringspunktet mellom Babettes Gjestebud av Karen Blixen og Kjempefesten av Iben Akerlie, men der tok jeg grundig feil.

For å si det som en av guttene i kortfilmen ville ha sagt det: «Den var egentlig ganske kjedelig. Den handlet mest om krigen.»

Men, nå får dere unnskylde meg. Jeg må innrømme at jeg hadde tenkt gjennom mye av dette jeg har skrevet til nå, før jeg var ferdig med å lese boken. Og for å si det som sjefen til Griswold i «Hjelp det er juleferie» ville ha sagt det: «Av og til ser det bedre ut på papiret enn det gjør i virkeligheten.»

For på slutten tok boken seg virkelig opp. Og dette er virkelig en sterk beretning inspirert av virkelige hendelser.


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc