Maya (2005)

Av: Jostein Gaarder

MAYA er en kjærlighetshistorie som spenner opp et svimlende stort lerret. Hvordan kan to elskende forsones med en tapt evighet? Jostein Gaarder trekker opp perspektiver som strekker seg helt tilbake til universets fødsel. Gjennom slør på slør av fabler og historiske fakta aner vi konturene av en hemmelighet, og romanen avsluttes med et manifest på 52 sentenser. "Jostein Gaarder har oppfunnet en ny roman, konstruert den finurlig for tiden vi lever i." Jan E. Hansen, Aftenposten "Maya har alle ingredienser som skal til for å sette lesernes fantasi i sving. ... og man griper seg stadig i å imponeres over Gaarders fabulerende evner." Øystein Rottem, Dagbladet "Maya kan leses på mange måter, leses som en begeistret spøk med spøkelser og spennende underholdning, og som alvorlig tankevekker ..." Eiliv Eide, Bergens Tidende



1 Omtaler

Mari Elise Smebye vurdert det 10/3/2019

Maya av Jostein Gaarder. For en bok! For en fortelling! For en opplevelse å høre naturvitenskap og humaniora i skjønn forening, utviklingsbiologi og idéhistorie, kosmos' utvidelse og folkloristisk kunstteori.

Dette er Kabalmysteriet for voksne, med Joker og skipsforlis og kabalkort og det hele, kombinert med en spennende hovedfortelling, et interessant persongalleri, gamle sigøynerhistorier, europeiske kunstmalere, klimatrusselen, en tidskapsel som skal åpnes i år 3000, tropisk fauna, Sevilla og Oslo og Fiji, og undring over datolinjens betydning fra seilskutetida til årtusenskiftet. At én mann kan sammenfatte alt dette til én roman er nesten ikke til å fatte. At en over en times samtale mellom en evolusjonsbiolog og en gekko gir nye perspektiver på tilværelsen er også heller ufattelig. At en kan oppleve så mye gjennom å høre en bok er bortimot utrolig.

De siste par ukene har jeg blant en del annet lest (altså hørt) A Briefer History of Time av Stephen Hawking, Filosofihistorien på 200 minutter av Trond Berg Eriksen og Blå av Maja Lunde. Alle disse anbefales absolutt på det varmeste! Men å få en slags sammenfattelse av de tre i én bok, som til overmål er tjue år gammel, hadde jeg ikke venta. Jostein Gaarder har et helt eget, svært gjenkjennelig og bestandig like overraskende blikk for sammenhenger, og de tilfeldighetene som vi omgir oss med, men kanskje ikke alltid ser før en joker peker på dem og beskriver det hele.

I sommer hørte jeg dessuten Kabalmysteriet igjen, sammen med åtte- og til dels seksåringen. Det er noenogtjue år siden sist, og selv om jeg trodde jeg huska hele, og selv om jeg leste den flere ganger da jeg var mellom ni og tretten eller deromkring, eller kanskje nettopp fordi jeg nå er eldre og selv har barn, var det som å høre hele fortellingen for første gang. Minst like sterkt, med tydelige mentale bilder av alt, fordi jeg ble lest for.

Nå har jeg ganske nylig opplevd Jostein Gaarder, Henning Kraggerud (som jeg som amatørfiolinist musikalsk sett forguder) og flotte Arktisk Filharmoni fremføre det intet mindre enn fantastiske verket Equinox, som er både klassisk musikk og litteratur, under Oslo kammermusikkfestival. Det er også essensielt Gaarders og omhandler til en viss grad datolinja, dog med utgangspunkt i Greenwich og fokus på meridianene og de kulturelle og klimatiske forskjellene kloden rundt. Equinox beveger seg også i et landskap med noe av den samme jokerrelaterte mytologien, ispedd vidunderlig klassisk musikk. (Joker her ment som en hemmelighetsfull personlighet som observatør og kommentaror til verden og samfunnet, litt på avstand og litt som en del av oss, uavhengig av tid og sted, men alltid med andre og overraskende perspektiver.) Der er også tid, rom, avstander og århundrer mindre viktig og samtidig avgjørende, mens man hele tiden får innblikk i, men ikke får vite alt om, ulike menneskeskjebner; man er tilskuer til enkeltmenneskers erfaringer, plass i og betydning for vår felles, store historie, og de lange linjene som angår oss alle.

Denne boka fanger noe av det samme; man sitter fort igjen med flere spørsmål enn man har fått svar, men man har samtidig ervervet seg noe som oppleves som essensiell livs- og verdenskunnskap om seg selv, filosofien, ens egen betydelighet og ubetydelighet, samfunnet omkring og utvikling i tid og rom. Manifestet mot slutten av boka er i seg selv som et femtitobinds verk om menneskeheten.

Terje Strømdahl leser størsteparten av boka med like stor integritet og innlevelse som han leser Svein og rotta, Beowulf og brødrene Grimm. Ole Jørgen Nilsens stemme passer godt til de delene han leser. Som i veldig mange andre lydbøker tilfører oppleserne et ny dimensjon til boka enn hva jeg tror jeg hadde fått med meg om jeg leste sjøl.

Les Bienes historie av Maja Lunde.
Les Kabalmysteriet av Jostein Gaarder.
Les A Brief(er) History of Time av Stephen Hawking.
Les Blå av Maja Lunde.
Les Filosofihistorien av Trond Berg Eriksen.
Les Mythos av Stephen Fry.
Les Heroes av Stephen Fry.

Les Vita Brevis av Jostein Gaarder fordi den er underlig vidunderlig underfull.
Les Anna. En fabel om klodens klima og miljø av Jostein Gaarder fordi den er viktig.

Og så leser du Maya og skjønner alt.

Nå skal jeg gjenoppleve Sofies verden.

· 0 kommentarer