AntiCamera (1996)

Av: Rune Christiansen

Flyktige rom der gjenkjennelse, glemsel og erkjennelse belyser og utdyper hverandre som likeverdige, samtidige begivenheter". Slik har Rune Christiansen selv funnet det mulig å karakterisere diktene sine. Det skal tilføyes at refleksjonen i diktene oppstår mens blikket oppfanger konkrete gjenstander og fysiske bevegelser; hvert dikt projiserer slik et tydelig sanset bilde, som samtidig kan oppleves som en komprimert historie. Fokus ligger hos et lyrisk jeg som kan sies å balansere mellom å være og å se, for gjennom diktene å gjøre begge deler med intenst nærvær.



0 Omtaler